Classic Bellydance

Magedans – en dansende mage?

Når du hører ordet ‘magedans’ og ser for deg en danserinne med nettopp bar mage, ligger det så mye mer bak ordet og i dansen enn denne magen.. Egentlig brukes hoftene, bekkenet, brystkassen og armene vel så mye som magen når man danser. Føttene sørger i tillegg for gode vektskifter og kjernemuskulaturen er solid engasjert. Noen ganger vibrerer hele kroppen av energi!

Begrepet magedans er skapt i Vesten, mens den arabiske benevnelsen er raqs sharqi, dans fra Østen. Dansen har flere elementer fra både ballet og jazz i seg, og enkelte trinn fra andre danser. Dette gjenspeiler både tidligere dansere og koreografers bidrag til å samle inn og forme dansen, og også musikkens utvikling. For eksempel startet man å bruke rumbarytme på den tiden denne var på moten, og dermed matcher også dansetrinn med smak av denne dansen.

Study Bellydance with Aurora →

Om selve bevegelsene

Bevegelsene i magedans er tett knyttet opp mot musikken. Kroppen speiler de musikalske elementene som danseren ønsker å fremheve. Du har et utvalg grunnbevegelser som går igjen uansett stil; sirkler, åttetall og kameler er de typisk myke bevegelsene, mens hofteslag er rytmiske markører, og shimmyen kan være både myk eller energisk, rask eller langsom.

Grunnbevegelsene kan endres og nyanseres i det uendelige, og de kan utføres med forskjellige deler av kroppen. Etterhvert legges de i lag oppå hverandre; det vil si at du beveger deg “flerstemt”. En del av kroppen gjør kanskje en myk bevegelse mens en annen markerer rytmen samtidig!

Noe av det du lærer å beherske gjennom dansen er å isolere hofter, bekken og torso. Du får veldig god kroppsbeherskelse og ikke minst sterk kjernemuskulatur av denne danseformen.

Jo mer den orientalske dansen har blitt tilpasset scenen, jo større har variasjonen av steg og skritt for å skape bevegelse i rommet blitt. Men tradisjonelt har man beveget seg mye innenfor et lite rom, sammenlignet med andre danseformer for scenen. Mye av fotarbeidet vi har i dansen i dag stammer fra jazz og ballet.

Litt historikk

Danseformen vi i dag kjenner som magedans vokste fram på kabaretene i Kairo på begynnelsen av 1900-tallet. Derfor kalles den ofte kabaret eller oriental. Tradisjonelt er dans en naturlig del av det sosiale samværet for både kvinner og menn i arabiske land, men man danser hovedsakelig kun til husbruk og ikke for opptreden offentlig.

Det kan framstå som et paradoks at rike dansekulturer med så imponerende bevegelsesglede på den ene siden, har en streng og i flere tilfeller fordømmende holdning til offentlig dans på den andre siden. Men dansen har kontinuerlig vært et møtepunkt mellom øst og vest, og slik har den konstant tatt opp i seg nye elementer, forandret og utviklet seg og nådd et stadig større publikum og stadig flere utøvere. I dag danser dansere over hele verden variasjoner over raqs sharqi, i samspill med lokale, nasjonale og globale uttrykk og trender.

Estetikk og kostyme

Det var på de gamle kabaretscenene i Kairo at den todelte drakten med bar mage så sitt lys. Utforming ble inspirert av indiske klesdrakter, kostymemote fra datidens kabareter og fantasifulle, eksotiserende Hollywood-filmer. Da som nå skulle drakten fange scenelyset og fremheve artisten som elegant og glamorøs.

En todelt drakt med paljettprydet overdel og belte, kalles fremdeles kabaretdrakt eller badla. Om man danser til klassiske låter det hefter lange tradisjoner ved, og ærefrykt for, har det tidligere vært tradisjon å danse i tob, en heldekkende elegant kjole. Og om man skal danse til musikkstykker med rytmer fra folklore (det vil si basert på en regional egyptisk folkedans), viser man dette ikke bare gjennom bevegelser men også med tilhørende kostyme. Slik gir den orientalske dansen en veldig helhetlig estetisk opplevelse.

Kabaretstilen er fortsatt populær på restauranter og nattklubber i Midtøsten, og har spredd seg til store deler av den vestlige verden. Den har også utviklet seg i mange retninger som en kunstdans for scenen. Typisk har arabiske dansetrupper fokusert på det tradisjonelle og ofte folklorepregede i dansen, og vært opptatt av å ivareta og representere egen kultur. Flere europeiske og amerikanske dansepionerer har lagt vekt på det dramatiske og sceniske uttrykket i dansen, og forsterket den som ekspressiv eller historiefortellende med utgangspunkt i individuell kreativitet og inspirasjon. Når denne dansen presenters, er det oppvisningsdans som danses av profesjonelle dansere for et publikum, i motsetning til den sosiale dansen hvor alle deltar.

Magedans i Norge

I Norge kan kabaretdansen oppleves på flere arabiske og tyrkiske restauranter. Det settes også opp egne forestillinger med orientalsk dans og det arrangeres en rekke festivaler og mindre arrangementer.

Det er en stor bredde i det norske dansemiljøet, hobbydansere og profesjonelle, og du finner alt fra de tradisjonstro sjangerspesialistene til de eksperimentelle danserne med moderne tolkninger, og alle som er et sted midt i mellom.

Photo: Richard Hansen